Millioner på flukt fra bompenger i Stavanger og Sandnes

Over 7000 mennesker ankom Østlandet bare i går.
De ruller inn i biler, busser, tog og sykler. Oslo-fjorden er fylt av lasteskip, fritidsbåter og alt som kan flyte. Noen kommer til fots, totalt utslitt etter over en uke på flukt uten varme, mat og vann.

Alle har samme mål: Å søke om beskyttelse fra bompengeterroren i Stavanger, i Sandnes og på Jæren. Et nytt liv, langt vekk fra en tilværelse i ytterste nød og elendighet.

– Situasjonen for disse menneskene er prekær. De er blitt drevet fra gård og grunn, sier statsminister Erna Solberg.

I går satte hun krisestab ved statsministerens kontor. Mottaksapparatet er fullstendig uforberedt på flyktningstrømmen vestfra, og landets øverste leder er bekymret.
– Jeg håper først og fremst at vi evner å ta imot folk som har behov for beskyttelse på en god måte. Vi plikter å hjelpe folk i nød, sier Solberg.

Statsministeren innser at bompengeterroren i Rogaland ikke vil være over med det første, og at flyktningene vil måtte integreres på Østlandet.
– Hvis vi evner å inkludere dem godt i våre lokalsamfunn, hvis vi er opptatt av god integrering, er faktisk den viktigste delen at de lærer østlandsk, møter østlendinger og deltar i frivillig arbeid, idrettslagene, foreldremøter eller korsangen, sier Solberg.
– Har vi arbeid til alle som kommer?
– Per dags dato har vi ikke arbeidsmarkedet til å ta imot store tilkomster av folk som kun vil jobbe med olje. Vi har imidlertid mange jobber i servicenæringen, men der er språket veldig viktig, og da nytter det ikke å ha folk gående rundt og si «dridla», «drolt», «stikkedåse» og «vrenga makken». Vi må stille krav til dem som kommer, sier Solberg.

Også Det kongelige slott er engasjert i flyktningkrisen.
– Jeg tror Østlandet gjør det vi for øyeblikket makter. Om det er nok eller ikke kan nok diskuteres, men vi må jo gjøre ting der det kommer fra for å stoppe flyktningstrømmen, sier kong Harald – og slår fast:
– Vi  kan ikke ta imot hele Rogaland.