Mann i 50-årene var ikke idiot på julebord
Det hele begynte da mannen, som jobber i et firma på Østlandet, droppet vorspielet de fleste av kollegene hans alltid insisterer på før julebord, og heller ankom festlokalet helt edru.
– Vel fremme gadd jeg ikke å late som om jeg ankom festen to ganger for å få en ekstra velkomstdrink. Jeg forsøkte heller ikke å få bordplassering ved siden av noen gravide eller avholdsfolk for å få ekstra drikkebonger, sier mannen.
Under middagen passet mannen i 50-årene på å drikke litt vann mellom alle slurkene med vin og akevitt.
– Det førte til at jeg ikke avbrøt en eneste tale med artige rop og vræl. Jeg husker også alt jeg snakket med kollegene mine om under middagen.
Mannen i 50-årene kjøpte deretter bare én og én drink i baren, og ba kvinnelige ansatte opp til dans selv om han ikke var overstadig beruset. I løpet av dansen forsøkte han ikke å jukke, klå, kysse eller knipe.
– Ute på dansegulvet følte jeg verken at jeg var verdensmester i disco, at alle kvinner i lokalet desperat ønsket å ha sex med meg eller at opptil flere mannlige kolleger regelrett ba om å få ommøblert trynet sitt, sier mannen.
Mannen avsluttet kvelden med å takke sjefene sine for invitasjonen, og forlot deretter lokalet – uten å glemme ett eller flere klesplagg – for å ta en taxi hjem.
– Jeg gikk ikke innom noe sted for å kjøpe kebab og slenge noe halvrasistisk idioti til dem bak kassen, og jeg brukte heller ikke dressen min som liggeunderlag i et blomsterbed. Det var mye folk ute, så jeg regnet det ikke som en invitasjon til slåsskamp på livet hver gang noen skubbet borti meg.
I taxikøen forholdt mannen seg rolig selv om det tok en stund mellom hver gang det kom en bil.
– Jeg forsøkte ikke å snike en eneste gang, og lot de få som snek bare gjøre det, siden jeg vurderer tennene mine til å være mer verdt enn ti minutter i en kø.
I løpet av en halvtime i taxiø forsøkte heller ikke mannen å ordne seg kvart-på-fire-dame ved å stirre intenst på utringninger.
– Jeg kom hjem klokken 0400, drakk to glass vann og gikk og la meg. Jeg sendte ingen tekstmeldinger av noe slag, og jeg sovnet ikke på badegulvet med snus i kjeften.
– Stemmer det at du også fikk noe ut av neste dag, utover å krabbe inn på sofaen og ligge i fosterstilling?
– Det stemmer. Jeg sto opp ganske tidlig, og brukte resten av dagen sammen med familien min. Jeg hadde verken blåmerker eller kloremerker å bortforklare, så vi snakket om det vi vanligvis gjør. Jeg klarte også å spille brettspill med ungene mine uten å sjelve brikkene overende.
– Så det blir julebord til neste år også?
– For min del; absolutt. Men det går nok minst elleve måneder før noen på jobben orker tanken på å skrape sammen en festkomité.